Indisk korma

En av fordelene med å bo utenfor de største byene er at man må tilpasse seg vareutvalget. Man blir på sett og vis tvunget til å basere kostholdet sitt på det som den lokale dagligvaresjappa har å tilby. Eventuelt kan man kjøpe mat fra iHerb.com, men jeg er først og fremst veganer av miljøhensyn, og derfor skeptisk til å få flydd varer over dammen. 

Man tager hva man haver, altså. Som en konsekvens av det at jeg bor i rurale strøk, er det enkelte produkter jeg ikke bruker noe særlig. Noen har jeg ikke behov for, andre liker jeg ikke, mens andre igjen får jeg rett og slett ikke tak i her hvor jeg bor. 

Enkelte varer er essensielle i mitt kjøleskap. Vegetabilsk melk og is er heldigvis lett tilgjengelig, mens silken tofu og vegansk smør er klin umulig å få tak i. Vegansk ost likeså (jeg bruker vegansk ost kanskje to ganger i halvåret, men tviler ærlig talt på om jeg ville ha brukt det så mye oftere dersom de hadde solgt det på min lokale Meny. Ai, Meny selger forresten to varianter av Tofutti skiveost, men det gjelder ikke fordi osten smaker hoppetau). Nå skal det sies at jeg elsker Meny av hele mitt hjerte (og jeg er ekstremt glad i Coop, som har best utvalg innen økologiske varer), og Menys "allergihylle" er innholdsrik. Her finner man både eggerstatningen No-Egg, smørepålegget Tartex (yuck!), Tofutti smøreost og skiveost, dessuten vegansk rømme og majones (som jeg bruker kanskje en gang i året) og vegansk sjokolade (som jeg spiser en halvkilo av i uka). Men man trenger ikke på død og liv basere kostholdet sitt på tempeh, seitan, mock duck, TVP, veganske pølser, himalayasalt, chiafrø, fiberhusk og jegvetikkehva. Hvorfor i alle dager spise vegansk "kjøttpålegg" (salami, pepperoni) og "fiskefileter" av soya når det finnes så mange andre gode plantebaserte alternativer? Da jeg var på det veganske supermarkedet Veganz i Berlin tidligere i år, ble jeg helt satt ut av alle de ulike kjøtterstatningsproduktene de solgte. Hver sin smak, for all del, men selv befinner jeg meg absolutt i den kategorien veganere som foretrekker å spise mat som verker lukter, smaker eller ser ut som kjøtt/fisk (jeg kjøpte mock duck i Berlin, og vel hjemme i Norge lagde jeg det i Isa Chandra Moskowitz' chili sin carne. Fysatan, det var ikke noe godt. Konsistensen var forferdelig og minnet meg altfor mye om kjøtt). 

Poenget mitt er i alle fall å stikke hull på myten om at veganere er kravstore eksentrikere som spiser så sykt mye rart. Jeg er en matglad nerd som får (nesten) alt jeg trenger fra Meny og Coop (og asiamatsjappa borti gata). Dagens oppskrift er en matrett som forhåpentligvis overbeviser enda flere om at det er mulig å leve som veganer selv om man bor i et tettsted i periferien. Hvem som helst kan lage indisk korma med kikerter, uansett om man er bosatt i bygd eller by. Se bare her: 

1 løk, finhakket 

3 hvitløksfedd, finhakket 

1 ss fersk ingefær, finhakket 

0,5 ts gurkemeie

1 krm kardemomme 

1 ts garam masala

0,5 ts hele korianderfrø, knust i morter

0,5 ts tørka koriander

0,5 ts karripulver 

0,5 ts spisskummin

1 klype salt 

1 rød paprika, i små terninger 

1 oransje paprika, i små terninger 

1 boks kikerter (= 400 gram)

1 boks hermetisk tomat (= 400 gram)

1,5 dl cashewnøtter (usaltet)

1 dl vann

Du trenger også: 

3 dl ris 

6 dl vann 

1. Kok ris etter anvisning på pakken (jeg bruker økologisk naturris som skal koke i 45 minutter).  

2. Blank løk og hvitløk i litt olje i en stor teflonplate. Tilsett fersk ingefær, og stek på svak varme i noen minutter. Sleng oppi paprika, og stek videre i noen minutter. Tilsett alle krydderne. La det steke på middels varme i noen minutter før du tilsetter kikerter og hermetisk tomat. 

3. Ha cashewnøtter og vann i en blender, og kjør til du får en jevn blanding. Tilsett dette i gryta, og bland godt. Gi et oppkok, dekk med lokk, og senk varmen. La det koke på svak varme i 30 minutter.

Servér indisk korma med ris (og fersk koriander, noe jeg er tom for akkurat nå!). 

(2 pers.)